|
Turene gikk fra Stord Lufthavn Sørstokken. Vi fikk gå inn i flyet i 14.30 tiden. Der ble vi ønsket velkommen av "flyvertinna" Per Øyvind Borgen, som gikk gjennom prosedyrene ved en eventuell nødsituasjon. Etter framvisningen om hvordan en skal ta på seg redningsvesten, fortalte han kort om flyets historie.
Klokken 14.45 startet kaptein Tore Virik motorene. To Pratt’n Withney stjernemotorer, hver på 1200 hester. Finere motorlyd finnes ikke.
Vi startet taxingen bortover rullebanen. Vi skulle ta av fra nordgående rullebane. Da vi kom til enden pa rullebanen, snudde piloten flyet, og linet opp. Han ruset motorene to tre ganger, før han ga full gass og slapp bremsene. Selv om flyet var rimelig lite og det var noen ganske kraftige motorer på det, var ikke akselerasjonen det mest imponerende.
Flyet lettet etter ca 800 meter. Vi steg til ca 1000 fot, og la kursen 300 grader nordvest, og fløy over Rubbestadneset og Rolfsnes i Bømlo kommune. Etter 5-6 minutter la vi kursen mer øst, og kom oss pa østsiden av Storafjellet, som er det storste fjellet i Stord Kommune.
Vi fikk komme frem i cockpiten. Jeg tok flere av bildene fra "glasskuppelen" ved siden av maskinsjefen. Da jeg gikk bak til plassen min nesten halt bakerst i flyet, kom vi inn i litt kraftigere turbulens, ettersom det var ganske kraftig vind denne sondagen. Dette førte til at kamera gikk i gulvet, og batteriluken spratt opp. Da ble jeg liggende på alle fire og lete etter batteriet i 2-3 minutter. Batteriet kom omsider til rette, og jeg fikk fortsette med fotograferingen. Jeg kikket ut vinduet og tok ett bilde av en av bilfergene til Fjordline som passerte akkurat da. Nå var vi over Leirvik pa Stord. Deretter beveget vi oss over det berømte Trekansambandet, og Mosterhamn pa Bømlo.
SÃ¥ lyste det i "Fasten Seatbelts" lampen, og jeg satte meg ned og festet setebeltet, som minnet om bilbeltet i en gammel Opel Ascona.
Pilot Hans Petter Greve Brathen, satte flyet mykt ned på rullebanen, etter en noe vinglete innflygning pa grunn av den sterke vinden som na var oppe i kuling styrke.
Her er litt historie om flyet:
Flyet ble bygget i 1942 og overlevert til US Army Airforce i 1943, og ble brukt til krigshandlinger i Europa.
I 1948 ble flyet kjøpt av den finske staten og gikk pa flyselskapet Finnair’s ruter helt frem til 1969. Etter det ble flyet overtatt av det finske flyvåpenet, og president Kekonnen brukte det til representasjonsfly i mange år. Tore Virik fra Sandefjord og Arne Karlsen fra Stokke kjopte Dakotaen fra det finske flyvapenet i 1985. Siden 1986 har flyet fløyet i Norge under kjennetegnet LN-WND (LN- Warbirds of Norway DAKOTA). På det fonetiske spraket betyr det: LN- Whisky November Delta.
Flyet har tilbrakt 38.600 timer i luften. Det er mer enn 8 år sammenhengende... det bør si litt om pålitelighet og driftsikkerhet.
Torstein Sønstabø
