Mens Krijens kvitterer
|
Frekt nok møtte jeg tidlig, og ventet til crew'et kom for å gå om bord. Via bakkepersonellet fikk jeg ytret mitt ønske (selvfølgelig med ref. til Olav) til captain, og etter en kort konferanse med styrmann, fikk jeg beskjed om at dette var ok.
Vel om bord ble jeg henvist til venstre, hvor jeg ble ønsket velkommen om bord av kaptein Nicolaj Kriens jr. og styrmann Ole Bakken i deres B737-700.
Jeg fikk først en opplæring i å få ned klappsetet, og ikke minst hvordan få det vekk igjen. Deretter måtte jeg demonstrere at jeg hadde forstått håndgrepene. For som kapt. Krijens sa, "dersom vi må raskt ut, og du ikke er borte, så løper vi tvers igjennom deg" .....
Ti minutter forsinket, vel fastspent i "5-punkten", p.g.a. at maskinen var sent ankommet, var det klart for push and start. Deretter kjapp taxi-clearence til rwy 19L. Styrmann Bakken leste checklists, mens Krijens kvitterte.
I løpet av taxi, fikk vi "cleared for take-off", og deretter var det direkte "line up" og full pinne.
Som vanlig init. Climb til FL070. Fløy selvsagt SID, uten at jeg i ekstasen fikk med meg hvilken dette var.
"Gear up" og "flaps retract" så var vi på tur. Været var nydelig, med noen få skybanker. Imidlertid greide gutta å finne et nydelig rundt "høl" midt i en svær skybanke, og tok selvfølgelig sikte på dette. I det vi passerte gjennom, og skyene raste forbi, kom det fra Bakken; "Det er slik vi får fartsfølelsen". "Ja, vi må jo få leke oss litt, vi og" repliserte Krijens tørt.
Etter hvert etablert på FL280, tok pilotene seg tid til en kaffe og et pitabrød, mens jeg var altfor opptatt til slikt. Over Hardangervidda fant Bakken ut at han skulle spane etter en kamerat som skulle være på fottur der nede. Jeg er langt fra sikker på at han fikk vinket noe særlig.
Altfor kort tur, som dette er, var det snart tid for desc. mot Sola. Forholdsvis kompakt skydekke, men med desc. rate på +/- 2800 fpm. Kom vi raskt under 4000 ft. hvor vi igjen fikk visuell terrengkontakt.
Fikk pekt ut rwy lenge før jeg kunne se den selv(de hadde nok vært her før). Jeg satt med den villfarelsen at alt normalt skulle gå på "auto", men kapt. Krijens fløy faktisk maskinen selv helt til "touch down" (enormt å følge med på!!!). Så vidt jeg kunne forstå var det kun speed som ble overlatt til autopiloten.
Etter en silkemyk touch, var det "taxi to gate", og jeg hadde hatt mitt livs flytur.
Jeg som lenge har ventet på Dreamfleets panel 737-700, har i alle fall fått demonstrert "the real thing".
Til slutt vil jeg få takke kaptein Krijens og styrmann Bakken for en uforglemmelig tur. Håper bare ikke det blir siste gang jeg får muligheten til noe sånt.
High sky hilsen fra
Trond-Aage Kvamme
