|
|
Du store, lille verden!
Ja, slik kan det altså faktisk fortone seg, en vanlig flytur med Looking
Glass Studios (LG fra nå av) siste utgivelse Flight Unlimited III (FU3).
Det dynamiske været er nemlig det som skiller seg mest fra forgjengeren
Flight Unlimited II (FU... øh... 2), og er det som LG har brukt mest tid og
ressurser på å vise fram før utgivelsen. Man kan faktisk sitte og vente på
take-off klarering i solskinn, og plutselig øker vinden og det begynner å
regne. Denne form for dynamikk er det så vidt jeg vet ingen som har hatt før,
og det åpner jo for en del muligheter når det gjelder realisme. Skyene kunne
kanskje ha sett bedre ut, men bare fordi Terminal Realitys skyer i Fly! ser
så bra ut som de gjør. Sistnevnte har gjort oss fly-simmere ganske
bortskjemte når det gjelder akkurat dette, men FU3's skyer gjør absolutt nytten.
Andre værfenomener er godt simulert, som for eksempel windshear, ising,
lyn/torden og opp- og nedadgående luftstrømmer. Vindstyrken øker jo høyere
opp man kommer. Tilhengere av FU2 vet godt hvor glimrende regn er simulert
der, og FU3 er selvfølgelig ikke dårligere. Regndråpene høres godt når man
sitter inne i flyet (og utenfor!), og de legger seg på vindusrutene før de
begynner å renne nedover. Når man kommer opp i fart øker intensiteten i lyd,
og vanndråpene blir presset oppover og bakover - alt ettersom hvilken
retning man ser i. Utenfor ser man regnet falle, eller fare vannrett forbi
dersom man beveger seg raskt. Når det lyner lyser hele tordenskyen opp, og
man kan se dette lysglimtet på lang, lang avstand - samtidig som tordenen
skraller i et volum som reflekterer avstanden til lynet. Snø skal også være
med i FU3, men jeg har ikke lykkes med å se dette enda. La oss snakke om noe
annet enn været...
Fly
FU3 blir levert med ti fly. FU2 eiere kan kjenne igjen seks av dem, selv
om noen har fått en ny betegnelse. 'Gammel' betegnelse i parantes:
- Fokker Tri-Plane (kom ut som add-on til FU2)
- Muskrat Seaplane (Beaver)
- Piper Arrow
- Twin-engine "Windhawk" (Beechcraft Baron)
- Trainer 172 (Trainer)
- P-51D Mustang
Instrumentpanelene på disse er akkurat som før - enkle og greie. Jeg må nok
innrømme at jeg er blant dem som ikke bryr meg så veldig mye om panelene er
realistiske, og med det mener jeg like 'originalen'. På en dataskjerm er
dette likevel ikke mulig. Det som er viktig er etter min mening om
instrumentene er tydelige, og at flest mulig av de mest brukte instrumentene
er synlige samtidig. Om de tar seg bra ut så gjør jo heller ikke det noe.
Disse kriteriene oppfyller FU3 i aller høyeste grad, selv om de fire nye
flyene har blitt utstyrt med mer detaljerte paneler (og mye penere) enn de
andre. De nye panelene er også mer avanserte, siden de fire nye flyene har
en funksjon som ikke fantes i FU2: De kan startes manuelt - uten bare å
trykke på 'E' for 'engine'. Det er også flere lys på flyene nå - også de
gamle (landings- og taxelysene er nydelige). Dette krever flere knapper og
brytere, og det har blitt løst ved enten å pakke instrumentene mer sammen
og/eller å ha et lite pop-up panel med lys- og motorbryterne på. Man slipper
altså å lete seg fram til instrumenter og knapper. De nye flyene er:
- Mooney TLS Bravo
- Lake Renegade 270 Seaplane
- Stemme S10-V7 Motorglider
- BeechJet 400A
De gamle flyene har fått oppgradert flymodellen betraktelig, og flyr i følge
'ekspertene' mye mer realistisk enn før. Det er til og med flere 'ekte' piloter
på diverse forum som påstår at flymodellene i FU3 overgår alle andre konkurrenter
med tilsvarende flytyper, også Fly!. Som dere ser så finnes det også for første
gang et jetfly i FU-parken denne gang. Her er noe av det som gjorde inntrykk på meg:
Lake Renegade har blitt en umiddelbar favoritt. I FU2 var det også sjøflyet
(Beaveren) som var favoritten, men dette har flere muligheter og egenskaper.
Det flyr som en drøm, og det er fullt utstyrt for IFR-flyging. Mens Beaveren
blir ubrukelig dersom man prøver å slippe ut hjulene i vann, så er Renegaden
beregnet for dette. Slipp ut hjulene når du nærmer deg stranda, og du kan
fortsette turen på land - eller omvendt. Det som også er stilig med sjøflyene
i FU3 er at det dannes sjøsprøyt bak dem når man kommer opp i fart i vannet,
samtidig som at vanndråper dannes på vinduene. Ser man flyet utenfra like etter
at man har tatt av fra vann, så ser man at vannet renner fra flyet og faller
ned helt til det treffer bakken eller vannflaten. Man hører også vannet fosse
mot skroget, og når man ligger i ro med motorene avslått så hører man
bølgeskvulp og av og til måkeskrik. Stemningsfullt!
Seilflyet har kommet tilbake til FU-serien etter at det var borte i versjon 2.
Jeg har allerede lest meget positive omtaler om Stemme Motorglideren av folk
som driver med seilflyging i virkeligheten. De påstår at FU3 er den eneste
PC-simulatoren som foreløpig klarer å simulere hvordan seilfly oppfører seg og
instrumenteringen deres. Første gang jeg prøvde denne var like før en kjent,
norsk såpeopera var i ferd med å begynne, og jeg forlot PC'en med flyet svevende
i 25.000 fots høyde. Da jeg kom tilbake etter snaue 25 minutter var flyet
nede i 21.000 fot. Det hadde altså bare tapt ca. 4.000 fot på denne tiden!
Senere har jeg fått prøvd meg litt på oppadgående, termiske luftstrømmer,
og dersom forholdene holder seg kan man holde seg i lufta i det uendelige
såfremt man holder seg i samme området, eller flyr mellom områder som har
slike strømmer. Et spesielt instrument som finnes her er en indikator som
viser om man befinner seg i en oppad- eller nedadgående luftstrøm, og hvor
fort denne strømmen beveger seg opp eller ned. Et glimrende hjelpemiddel
for å finne gunstige områder med oppdrift. Motorglideren har som navnet
tilsier motor, slik at man slipper å være avhengig av slepefly. Motoren
er jo også hendig hvis man skulle havne på avveie - som over vann. Når
man kommer høyt nok opp, choker man motoren, 'låser' propellen slik at
den slutter å rotere, og så trekker man rett og slett rotorbladene inn i
nesetippen. Vips, så svever man som fuglen - med bare vinden som suser
rundt ørene.
Alle flyene i FU3 er unike og har sin egen 'personlighet', men det vil jeg
overlate dere til å finne ut av selv! Noe som mange til nå har savnet er
autopilot i flyene. Jeg kan herved opplyse om at alle flyene - også de som
egentlig ikke skal ha det - nå har autopilotfunksjoner. Her er de som er
nevnt i dokumentasjonen (engelsk er mest kjent for de fleste, skulle jeg
tro): Altitude lock, heading lock, speed lock/autothrottle for BeechJet'en,
wing leveller, vertical speed hold, nav1 hold, approach mode og yaw damper.
Noe annet interessant med flyene i FU3 er skademodellene. Man kan lett slå
av en vingetipp dersom man flyr for nært et objekt, og lander man for hardt
kan ett eller flere av hjulene bryte sammen. Foretar man manøvre som
forårsaker for store g-belastninger på flyskroget, så hører man knakelyder
og i verste fall løsner deler av vingen eller halepartiet. Slipper man ut
flaps eller hjul ved for høye hastigheter så kan man si farvel til dem.
Radioen og motorene kan også kutte ut uten forvarsel i FU3, noe som bidrar
til realismen.
Fortsetter på side 3 =>>
|
| |
Annonser
 |
|
|
